POSTPENSJONISTANE 40 ÅR JUBILEUMSFEST 4. NOVEMBER 2016

Så var det jubileumsfest. Nesten 80 medlemmer var påmelde til feiringa av Postpensjonistane i Hordaland si feiring av 40 år på Quality Hotel Edvard Grieg på Sandsli. Gjester frå nord og sør og aust var bedne til festen - og dei kom: Marit Langbo frå Landsstyret, Eli Roseth Eik og Håkon Eik frå avdeling Sunnhordland, Harald Ekroll og Nelly Skogstad frå avdeling Sogn og Fjordane. Og så våre lokale gjester: tidlegare terminalsjef Bjørn Myrdal og Wenche Myrdal, og leiar i Postkom/region Vest Anne Åsheim.

Etter ein halvtimes aperitif og godprat i god stemning vart festlyden spelt inn i festsalen til  marsjtonar frå Otto Aksnes, vår faste musikar på mange julemøter. Der var vi benka kring fleire runde bord som var fint pådekka og pynta med blomar. Vår leiar Eli Ludvigsen helsa alle velkomen og var glad for å sjå dei innbedne gjestene og medlemmene. Kveldens toastmaster var Kjell Fossum. Han leia det heile med humor og fast hand. Menyen var det ingenting å klaga på: trerettars med både fisk og kjøt - og søt dessert.Drikke var det rikeleg av. både kvitt, raudt og blankt. Etter velkomstsangen kom det mat på bordet og det var god tid til hyggeleg prat mellom rettane.

Klokka drog seg mot 2100 og det var tid for kulturelt innslag. Postkoret kom med sin reservedirigent Kjell Thorsheim som måtte trå til så og sei på sparket fordi Elin Hestenes måtte melda fråfall. Dei starta med "Sangerhilsen" av Edvard Grieg og så den vakre "Til Østerland vil jag fara". Deretter kom dei lette visene og så vart det juestemning med Jakob Sande sin klassikar "Det lyser i stille grender". Vel fortent applaus til Postkoret som alltid er viljuge til å syngja for pensjonistane.

Det var tid for talar og helsingar. Brigt Skeie snakka om korleis det gjekk til då pensjonistlaget vart stifta. Han var den gongen leiar for Velferdsforeningen Posten som også hadde pensjonistane under sine vinger med turar og pengestøtte. Målet var å få samla dei ymse pensjnistlaga som kom frå den ulike fagforbunda til eitt rike, og slik vart det. Gjestene framførde sine helsingar og jamen hadde dei med seg gåver - både pengar, kunst og litteratur. Bjørn Myrdal takka for eit godt samarbeid med pensjonistane i Bergen Postterminal der pensjonistane dei seinare åra har hatt husrom - kontorplass, møterom og arkiv. Anne Åsheim frå Postkom uttrykte glede over at postfolk som etterkvart pensjonerar seg har ei oppegåande, aktiv og veldriven forening å gå til i pensjonisttilværet.

Så var det dessert og dei siste restane av vin kom i glasa. Johnny Taule takka for maten og både kokk og servitørar fekk vel fortent hyllest. Bordsete vart slutta av med "Skal gamalt venskap kverva burt" og Eli takk Kjell Toastmaster for jobben. Det var tid for Kaffe Avec - og så var det dans og intense samtalar eit stykke inn i natta.

MEDLEMSMØTET I OKTOBER

46 medlemmer møtte opp for å høre dagens tema som var Lindåsprosjektet og som handler om ny teknologi i omsorgstjenesten for eldre. Fra prosjektet kom Oddrun Storheim Hoel på besøk for å orientere om fremtidens muligheter til å gi bedre hjemmetjeneste. Det må tenkes nytt og anderledes, styrke kvalitet, det blir for få hender og det må drives kostnadseffektivt.

Lindåsprosjektet er et innovsjonsprosjekt som skal vurdere risiko, snu hjemmetjenesten og forandre måten å tenke på. Fremtidens eldre vil ha uavhengighet og kommunesektoren skal utvikle gode tjenester basert på dette. Målet er 250 installasjoner i Lindås og i dag er det 180 brukere. prosjektt baseres på trådløs teknologi og Respons til alarmsentral. Brannvesen rykker ut. Det finnes forskjellige systemer i bruk, moen påkaller familie/naboer eller hjemmesykepleien. Målet er mestmulig selvstendighet, riktig tjeneste på rett nivå og helsepersonell kommer inn ved behov. Forsknngsrapport viser at: brukere bor lengre tid hjemme, pårørende er tryggere for sine, personalet jobber på en nye måte.

Regnestykket videre ved teknologibruk sammenholdes med kostnadene ved sykehjemsplass. Utstyr leies og kjøpes ikke fordi utviklingen skjer så fort at det blir raskt utdatert. Teknologien brukt i prosjektet skal gi mestring og selvstendighet, mobilitet, sørge for personlig hygiene, måltider, helse og sikkerhet, samt styre varme,lys, dører og vinduer. Lindåsprosjektet ble satt i gang 1. august 2016.

Det ble vist en filmsnutt med intervju av brukere og pårørende som gav positive utsagn. Temaet engasjerte møtedeltagerne og flere spørsmål ble stilt. Det ble gitt god applaus, blomster og takk til foredragsholder for en interessant orientering.

HØSTTUR TIL PORTUGAL I SEPTEMBER

Den 21. september startet høstturen fra Bergen Lufthavn kl 0930 og reisemålet var Portugal, først til Cascais. Det ble en lang reise via London og landing i Lisboa kl 1800, så til hotel Baia i sentrum av Cascais for innsjekking og middag. Dagen derpå var det sightseeing med guide Dino, først til Sintrafjellene med de kongelige slott og informasjon om tidligere tiders kongelige.

Så bar det vestover til Portugals vestligste punkt Cabo de Roca som også er Europas vestligste punkt med Atlanterhavet foran så langt du kan se.

Neste dag var det besøk i Lisboa, hovedstad i Portugal siden 1100 tallet med 3 mill innbyggere i dag og som ligger ved elven Tejo. Det ble stopp ved Belemtårnet. Derfra seilte Vasco da Gama da han fant sjøveien til India.

Samme dag ble det besøk i Jeronimi kloster og kirke og deretter stopp i gamlebyen Alfamo. Her ventet en hyggelig overraskelse - servering av forfriskninger - meget godt mottatt. Søndag var det avreise til Porto og på veien var det stopp i byen Obidos, kalt postkortbyen. Den ble gitt i bryllupsgave fra kong Dinis til hans brud da han giftet seg med Isabel av Aragon i 1282. Etter en tur innom universitetsbyen Coimbra gikk ferden videre til Porto der vi sjekket inn på Grande Hotel de Porto sentralt i byen.

Mandag var det rundtur med buss i byen og besøk i bydelen Ribeira med Fransiscuskirken og børsbygningen - begge like inponerende. Kjøreturen gikk gjennom Dourodalen med elven Douro som deler byene Porto og Gaia. Her i dette landskapet dyrkes druene som blir til portvin. Tirsdag fikk vi en båttur på elven og besøkte Sandemanns vinhus der vi ble orientert om hvordan denne gode vinen blir til, Smaksprøver var populært og handel ble det.Noe godt må man ha med hjem.

Onsdag var det slutt og tid for hjemreise. Det var en fin uke å minnes med mange inntrykk og gode opplevelser sammen med en sammensveiset gjeng. Takk til reisekomiteen og til Berit for godt arbeid.

Reisebrevet fra Brigt Skeie er forkortet.

MEDLEMSMØTET 5. SEPTEMBER 2016

Mandag og en vakker høstdag, 52 medlemmer fant veien til sesongens første møte for å treffe postkolleger og høre professor Gunnar Danbolt sitt foredrag om maleren Nikolai Astrup: "En nyoppdaget stjerne". Men først ønsket leder Eli Ludvigsen alle velkommen til høstmøtet. Etter felles sang - to vers av "Dei gamle fjell i syningom" overlot hun ordet til professor Gunnar Danbolt.

Nikolai Astrup var kjent som en vestlandsmaler frem til bare noen få år siden. Gjennom utstillinger også i utlandet er han nå mer kjent og noen mener at han kan bli like berømt som Edvard Munch.

Nikolai Astrup malt av Henrik Lund i 1900.









Han ble født i Bremanger i 1880, sønn av presten Christian Astrup. Familien flyttet til Ålhus i Jølster der faren overtok presteembetet. Nitten år gammel dro han til Kristiania for å gå på kunstskole hos Harriet Backer. Hun omtalte ham som en av sine beste elever. Men Nikolai reiste tilbake til Jølster og ble boende der. Han giftet seg med en 16 år gammel jente fra bygda, de fikk åtte barn, og livet gikk med gårdsdrift, familie og kunst. Han foretok studiereiser til utlandet, bl a Paris, der ble han inspirert av maleren Paul Gauguin, Claude Monet m fl og japanske trykk, noe som preget hans malerier seinere.

Nikolai Astrup tegnet mye etter sine erindringer om barndommen og brukte sine tegninger fra guttedagene som inspirasjon - han malte det han hadde sett som barn. Bl a er Ålhustunet malt etter erindring. Han laget ofte serier av bilder malt etter samme motiv på samme måte som i japanske trykk. I en periode arbeidet han mye med tunet, kjøpte hus og flyttet dem hjem til gården. Hagen ble opparbeidet og han malte bilder av tunet og hagen og seinere også motiver fra interiøret. Han reiste ikke så mye i denne tiden noe som kan være grunnen til at han har vært mindre kjent utenfor vestlandet.

  

Soleienatt, motiv fra Jølster








Nikolai Astrup var hele sitt liv plaget med astma, han døde i 1928 bare 48 år gammel. Astruptunet  har forfalt, men skal nå restaureres for 20 mill. takket være Sparebankstiftelsen DNB som i 2004 kjøpte Astrupsamlingen fra Jon Christian Brynildsen. Stiftelsen sørget for den første store presentasjonen utenlands av Nikolai Astrup i London 2016. Omtalen av utstillingen tyder på begeistring og kan bli starten på internasjonal anerkjennelse.

Etter dette interessante foredraget fikk Gunnar Danbolt mye takk og god applaus. Kaffe og snitter ble servert Både praten og loddsalget gikk som vanlig livlig. Et hyggelig møte på alle måter.

HØSTPROGRAMMET 2016

Vi ønsker alle våre medlemmer velkommen tilbake etter en særdeles våt vestlandssommer. Vi møtes også i høst i Grand Selskapslokaler, inngang Ole Bullsplass, kl 1200 - 1500. Inngangspenger kr 150,- pr person for servering, garderobe, lokaler mv.

Høstens program blir følgende:

Mandag 5. september      
Vestlandsmaleren Nikolai Astrup - et portrett. Kåseri ved professor Gunnar Danbolt

Mandag 3. oktober
Hjelpemidler i prosjektet "Bo lenger hjemme". Foredrag ved Kari Bjørkheim i Lindåsprosjektet

Fredag 4. november
Jubileumsfest i Quality Hotel Edvard Grieg, Sandsli. Invitasjon sendes ut seinere.

Mandag 5. desember
Sang og musikk ved Erling Johannessen

Vi ser frem til god oppslutning om møtene. Som alltid blir det hyggelig samvær i salongen, enkel servering og åresalg.

VEL MØTT !


Konserter i Grieghallen
Vi du gå på konserter i Grieghallen sammen med dine pensjonistkolleger i høst? Vi er registrert som gruppe og får billetter til gruppepris. Er d interresseet - ta kontakt med Magnhild Klubben, telefon 92243641.

HUSK Å MELDE ADRESSEENDRING OG EPOSTADRESSE TIL STYRET

Foreningen epostadresse er postpenshord@outlook.com

OBS: Det er viktig at de som har epostadresse melder denne til styret.

POSTPENSJONISTENE PÅ JUBILEUMSTUR I JUNI 2016

Postpensjonistene feirer sine 40 år som pensjonistlag i 2016. En del av feiringen er jubileumsturen til Rogaland 22. - 23. juni. Her kommer reisebrevet fra Hjørdis Haarstad som var med på turen og hadde en flott opplevelse:

Tidlig morgen den 22. juni møtte forventningsfulle pensjonister - klare for tur - opp utenfor Blomsterpaviljongen ved Bergen Bystasjon. I en behagelig buss fra Turbuss Vest satt vi godt og hadde god sikt ut. Underveis til Halhjem plukket vi opp medlemmer på Nesttun, Valle og Kalandseid. Kaffe og noe å bite i var det god tid til på fergen mellom Halhjem og Sandvikvåg. Ivar Austnes var turguide og fortalte litt om trekantsambandet og Bømlafjordtunnellen underveis. Han holdt oss godt orientert om turopplegget utover dagen. På turen nedover kjørte vi gjennom Haugesund og direkte til Skudeneshavn der vi spiste deilig lunsj på Restaurant Lanternen. Fiskesuppen var nydelig og ble satt pris på.

Litt småprat i gaten utenfor ble det tid til og kjøp av norske jordbær også, før turen gikk videre til Avaldsnes. Der fikk vi omvisning på Nordvegen Historiesenter og fikk sett den velkjente kirken på Avaldsnes. Nordvegen Historiesenter er 1000 års-staden til Rogaland fylke. Der fikk vi høre om hvordan Avaldsnes ble Norges første kongesete. Vi ble guidet gjennom historien fra bronsealderen til middelalderen av "Harald Hårfagre".

Etter Avaldsnes reiste vi til Haugesund og sjekket inn på Scandic Hotel Maritim. Noen brukete ettermiddagen til en rusletur i gatene. Vi fikk tilbud om å se en film om Haugesund i lokalet "Lille Maritim". Felles middag om kvelden - nydelig 3 retters.

Neste morgen den 23. juni, reiste vi sørover igjen gjennom vakkert kystlandskap til Arsvågen og ferge over Boknafjorden til Mortavika. Været var flott, sol og varme, og en beskjeden bris. Helt ideelt når vi skulle ut mot havet. I Øvsthusvik ble vi hentet med båt til Flor og Fjære som ligger på øya Sør-Hilde.

Flor og Fjære var selve målet for turen. De fleste var der for første gang og hadde nok store forventninger. Vi ble tatt godt imot og guidet rundt av eier og gartner Olav Bryn. Tre generasjoner Bryn er gartnere og har / har hatt sitt arbeid på øya. 50 000 sommerblomster var satt ut denne sommeren. Tomta består av 50 mål med planter, stier og fossefall. Der er planter fra hele verden og også tropiske planter. Et hav av dammer, bekker og fossefall bryter opp mellom de ulike parsellene. Hagen er sirlig delt opp i temaer som palmehagen, kaktusåsen og bonsaihagen, for å nevne noen.

Det gav et utrolig inntrykk og fargespill. Og i det flotte sommerværet var det en stor opplevelse. Lunsjen var god. Fiskesuppe og varm buffet falt i smak hos de fleste. God tid til å rusle rundt i hagen etter lunsj og nyte synet før båten tok oss tilbake til Øvsthusvik og busstur tilbake til Bergen. Vi ankom Bergen ca kl 2000. Litt tid til jonsokfeiring for de som hadde overskudd til det.

Et flott turopplegg og en veldig trivelig tur der de fleste så ut til å ha fått et godt utbytte.

Hilsen Hjørdis

VÅRTUR TIL AUSTEVOLL I MAI

Reisebrev fra Gunnlaug Sand Granlund:

Den 3. mai - litt forsinket fra Bystasjonen - dro vi avgårde i et grått og trist vær, 70 personer på tur til Austevoll. Fergen gikk fra Krokeide kl 0930 til Hufthamar. Ombord fikk vi oss en kopp kaffe før vi ankom -Hufthamar der vi ble møtt av vår lokale guide for dagen, Hallvard Stenevik, og jamen fikk vi en solgløtt også.

Første strekk gikk på østsiden av Huftarøy. Vi kjørte forbi Storebø som er administrasjonssenteret i kommunen. Guiden fortalte at kommunen har ca 5000 innbyggere, 667 øyer og 11 broer. På smale veier kjørte vi videre på østsiden. Vi fikk se Havbruksstasjonen der forskere fra Universitetet forsker på det meste innen havbruk, og fiskerfagskolen som nå heter Austevoll videregående skole. Her utdannes elevene i maritime fag. Vi ble fortalt at en del av kommunen på østsiden i tidligere tider hadde tilhørt Fitjar kommune. Vi kunne se utover Langenuen, fergen som går fra Husavik til Sandvikvåg og fiskeoppdrettanleggene langs Langenuen.

Turen gikk videre over store bruer til Selbjørn og Stolmen, alt mens guiden fortalte historier om folk som bodde her. Han fortalte også om næringslivet som ikke bare er fiskeri, men også turisme og oljerelaterte bedrifter. På Salthella ble vi vist en stor molo som nylig var ferdig slik at der blir det nå en god havn. På brua over mot Stolmen kunne vi faktisk se helt til Slåtterøy fyr! På Stolmen snudde vi og her fikk vi se Globen som var satt opp akkurat der hvor 60,ende breddegrad går.

Nå var det tid for Bekkjarvik. Der fikk vi ca 1 time til å rusle rundt på egenhånd og beskue stedet før lunsj kl 1300 på Bekkjarvik Gjestgiveri. Lunsjen besto av nydelig laks og dessert, tilberedt av stedets flinke kokker. Bekkjarvik er et gammelt handelssted fra dansketiden der kongens menn kunne søke ly når de ferdedes langs kysten.

Bekkjarvik Gjestgiveri

Etter lunsj gikk turen videre langs vestsiden av Huftarøy. Vi ble tatt med til kommunesenteret på Storebø og videre utover til Bjånesøy og Kolbeinsvik der det er mange nye hytteprosjekter. Etterpå gikk turen til Bakkasund der vi fikk se mange store fiskebåter på Austevollshella og Hundvågøy. Bakkasund var også i sin tid et gjestgiversted, men vi kom ikke helt ut dit i dag fordi veien var for smal for den store bussen.

Fra Bakkasund gikk turen videre tilbake til Storebø og Hufthamar der vi tok farvel med vår guide. Mette av inntrykk hadde vi opplevd Austevoll på sitt beste med mange idylliske steder og små viker, der villsauen beitet overalt.

Villsau

Værgudene som lot regnet pøse ned da vi dro fra Bergen, smilte til oss da vi ankomHufthamar og sola tittet frem, men litt kjølig var det.  Alt i alt en veldig trivelig tur. Takk til turkomiteen for et fint opplegg.

Hilsen fra Gunnlaug Sand Granlund

MEDLEMSMØTET I APRIL

Mandag den 11. april møtte 46 medlemmer, ein strålande fin vårdag, vårkjensla sat i dei fleste. Då var eit naturleg songval "No livnar det i lundar", me song alle tre versa. Leiar Eli Ludvigsen ynskte velkomen og informerte om ledige plassar på turen til Austevoll den 3. mai, påmeldingsfrist same dag. Ordet vart gitt til dagens gjest Kjell Harald Lunde som fortalde om motstandsmannen Fredrik Kayser. Tema var "Kjemp for alt hva du har kjært". Kjell Harald Lunde er journalist med bakgrunn frå NRK. Han fortalde at han og andre i mange år freista å få til eit intervju med Fredrik Kayser, men at han var lite viljug til å snakka om krigsåra.

Kven var så Fredrik Kayser ?

 

Han var ein av våre mest dekorerte etter sin krigsinnsats. Motivasjonen var at fridomen var verd å kjempa for. Han vart tidleg speidar og vaks opp på Paradis i Fana. Han spelte bandy, rodde og hadde eit jevnt godt humør. Han melde seg som friviljug i vinterkrigen mellom Finland og Russland, og kom attende til Noreg 9. april 1940. Det vart fortald at då han såg ein tysk soldat stå vakt utanfor Posthuset i Bergen, vart han så sint at han bestemte seg for å kjempa mot okkupasjonen.

Fredrik Kayser var med i fleire stor motstandsaksjonar under krigen:

• i september 1942 sabotasje mot tyske fly på Sola. Grunna veret kunne ikkje dette gjennomførast
• 2, forsøk på sabotasje mot tungtvannsfabrikken på Rjukaqn. _Ein svært vellukka aksjon. Ikkje eit skot vart avfyrt og ingen menneskeliv gjekk tapt
• ein aksjon med einmannsubåt for å sabotera tyske skip. Dette var den mest dramatiske aksjonen under krigen
• 7. september 1944 med Shetlandsbåten til Måløy for å sabotera mot okkupasjonsmakta (Måløyraidet). Det var strabasiøst, og evakuering frå Bremangerlandet
• Bjørn West og kampar i Matrefjella hausten 1944. Han fortalde om harde kampar i fjella og primitive tilhøve. 7 nordmenn miste livet i kampane der.

Fredrik Kayser takka i si tid ja til å halda foredrag for BKK arbeidarane i fjellhallen i Matre. Der fortalde han om slitet i fjella og at dei fekk mykje god lokal hjelp under aksjonen. Dette foredraget løyste ut eit samarbeid med Kayser og i 1997 kom boka "Sabotøren" skriven av Kjell Harald Lunde. Me fekk og sjå video frå opninga av Bjørn Westmuseet i Matre i 1994 der 280 gjester var tilstades, deriblant kong Harald. Kjell Harald Lunde fortalde historia om Fredrik Kayser varmt og engasjert og tegna eit godt bilete av mostandsmannen. Eit særdeles interressant foredrag som hausta stor applaus.

 

ÅRSMØTE MANDAG DEN 7. MARS 2016

Leder Eli Ludvigsen ønsket 38 medlemmer velkommen til årsmøte. Spesielt velkommen til generalsekretær Harald Olimb Normann fra Pensjonistforbundet. Årsmøtet startet med ett minutts stillhet for å minnes de av våre medlemmer som har gått bort siden forrige årsmøte: Alf Norland, Anne Britt Bjørsvik, Bjarne Olsen, Bjarne Sverre Gullaksen, tore Hafstad, Bergljot Grov, Hans Arnljot Fjellanger, Ruth Hatlevik og Rolf Selje.

Dagsorden

1. Godkjenning av innkalling
2. Godkjenning av dagsorden
3. Valg av dirigent og referent
4. Årsmelding 2015
5. Regnskap 2015
6. Arbeidsplan for 2016
7. Valg

Pktene 1 og 2: Godkjent
Pkt 3: Eli Ludvigsen dirigent og Hjørdis Haarstad referent
Pkt 4: Årsmeldingen gjennomgått pkt for pkt og godkjent uten merknader
Pkt 5: Regnskapet gjennomgått og godkjent uten merknader. Revisor Jan Bjorøy påpekte at kopien med underskrifter på måtte nyttes ved søknad om midler. Ellers ryddig og pen regnskapsførsel.
Pkt 6: Arbeidsplan for 2016 ble gjennomgått og godkjent uten kommentarer.
Pk 7: Valg, valgkomiteens innstilling
Styret:
Leder Eli Ludvigsen, valgt for 2 år
Nestleder Ole Follesø, ikke på valg
Kasserer Sonja Syslak Bjerkaker, ikke på valg
Sekretær Hjørdis Haarstad, gjenvalgt for 2 år
Styremedlem Ivar Austnes, gjenvalgt for 2 år
Styremedlem Gunnlaug Sand Granlund, gjenvalgt for 2 år
Varamedlem Magnhild Klubben, gjenvalgt for 2 år
Varamedlem Einar Erichsen, ikke på valg
Revisor
Sigrid Aske, ikke på valg
Jan Bjorøy, gjenvalgt for 2 år
Varamedlem Odd Mykkeltvedt, ikke på valg
Valgkomite
Per Louis Rasmussen, ikke på valg
Per Trygve Mjeldheim, gjenvalgt for 2 år
Varamedlem Aud Dagny Bendixen, gjenvalgt for 2 år

Valgkomiteens innstilling gikk igjennom og ble godkjent uten kommentarer.

Eli Ludvigsen takket for tilliten som leder og forsikret at styret skal jobbe til det beste for medlemmene.

Så var det generalsekretær Harald Olimb Normann fra Pensjonistforbundet sin tur. Han har tidligere jobbet i Posten i over 24 år og var glad for å være blant sine egne. Han fortalte om Pensjonistforbundets mål og hovedutfordringer.

Pensjonistforbundet, hva det er og hva det gjør 

• viktigste talerør for landet pensjonister
• 210 000 medlemmer
• 823 lokalforeninger
• helse, økonomi, trygghet og kultur
• drøfter og forhandler
• høringsinstans
• samtalepartner for politiske partier

Mål:

• samle alle pensjonister i ett forbund for derved å stå sterkere sammen
• arbeide for å skape best mulige forhold for pensjonistene og for deres stilling i samfunnet
• opprettholde sosial ro, anstendighet og verdighet

Harald Olimb Normann gikk gjennom flere problemstillinger og utfordringer for eldre. Blant disse er vårens trygdeoppgjør. Beregninger viser at vi kan tape 0,65 % kjøpekraft ved årets oppgjør. Det blir i så fall andre året på rad vi taper kjøpekraft.

Pensjonistforbundet har prioriterte krav til Statsbudsjettet for 2017:

1. Krafttak for dem som har minst
2. Bevilgningen til eldre/senior, og aktivitetssentre m,å dobles, fra 20 mill til 40 mill
3. tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende brukere skal også gjelde for personer over 67 år
4. Helsedirektoratet må få tilført midler øremerket til tiltak mot overgrep mot eldre

Medlemmene bidro med spørsmål underveis og var en lydhør forsamling til et svært interessant foredrag. Det ble god applaus og Eli takket gjesten med ord og blomster. Møtet ble avsluttet med kaffe, snitter, sosialt samvær og loddsalg

MEDLEMSMØTE I FEBRUAR 2016

Femti medlemmer hadde funnet veien i det dårlige været til medlemsmøtet i Grand Selskapslokaler. Leder Eli Ludvigsen ønsket velkommen. Til minne om _Vegard sang vi innledningsvis hans yndlingssang "Det som eingong var". Dereter fikk vi noe informasjon om årets turer: austevoll 3. mai og "Flor og Fjære" 22. - 23. juni.

Dagens tema var "Dialekter og sosiolekter" - foredrag ved Gunnstein Akselberg. Han er professor i nordiske språk og underviser ved Universitetet i Bergen. Fagområdet omfatter Færøyane, Island, Sverige, Danmark og Norge. Han er stadig gjest i det meget populært radioprogrammet Språkteigen.

Dialekter og sosiolekter er muntlige språkvariasjoner med forskjellige utgangspunkt. Dialekter er geografiske språkvariasjoner. Sosiolekter er språkvariasjoner etter sosial bakgrunn, eksempler: Kalfardialekt, advokatbergensk er fremmet av sosiale faktorer. Gunnstein Akselberg filosoferte mye over forandringer i språk og dialekt. I motsetning til danskene sier vi at dialekter forandres, mens danskene mener at dialekter ikke finnes mer i deres land. 

Bergensdialekten er sterkt påvirket av Hanseatene og vi har en rik og variert dialekt. Han stilte spørsmål om Bergensmålet er på flyttefor eller om det er bergenserne som er på flyttefot. Han mener det siste, da bergensere påvirker dialekten der de kommer. I Hordaland er det 6 ulike dialektområder: Nordhordmål, Sunnhordmål, Bergensmål, Hardangermål, Vossamål, Midthordmål. Det ble veldig interressant da han tok for seg ulike ord og forskjellig uttale. Mange ønsket nok at han hadde fortsatt i likhet med han sjøl. -han hadde mye på hjertet, men etter ca 1 og 1/2 time måtte han slutte av.

Han fikk god applaus for et interressant foredrag. Så gikk medlemmene til en noe forsinket kaffepause og praten gikk livlig rundt bordene.

MEDLEMSMØTE DEN 4. JANUAR 2016

Dagens tema var sang og musikk ved Atle Nielsen og Dagfinn Iversen. Atle kåserte om sin far Otto Nielsen og de fremførte hans viser fra tiden i fangenskap på Grini under krigen og andre viser. Otto var født og oppvokst i Trondheim og han turnerte i mange år med sin søster Gerd med selvskrevne viser. Det hele startet i 1934, da var Gerd 16 år og de reiste til København og spilte inn plater der.

 

Otto stiftet familie og slo seg ned i Oslo i et stort hus som etterhvert ble bolig for en stor-familie og folk på rømmen fikk også husrom der til tider. Otto engasjerte seg i motstandsarbeidet og opererte som illegal kurer. Men i 1943 ble han arrestert og satt på Grini, rom 8, brakke nr 9. Her fant Otto likesinnede og et godt kameratskap oppsto, her ble det sunget og diktet. Otto skrev noen av sine mest kjente viser her, bl a "Kjære lille Torill" - en hyllest til datteren til en medfange, hun ble født mens faren satt fengslet. En annen kjent vise fra den tiden er "Det har vi" - humoristisk sak full av galgenhumor om fordelene ved å sitte inne. Julen 1944 var det kommet så langt at vokterne slakket på strengheten og visegjengen fikk sette opp en julekabaret og fikk opptre for de kvinnelige fangene. Påsken 1945 var det nesten slutt, da kom visen "Det lakker mot vår" - og så var friheten der. 

For Otto ble det ny familie - gift på nytt og Atle ble født i 1956. Det ble nye turneer sammen med søster Gerd og nye viser kom på løpende bånd. I 1948 kom "En grønnmalt benk" som ble mektig populær. Et nytt kapittel i Ottos liv startet, han ble ansatt i NRK i 1957, et kompaniskap som skulle vare frem til 1979, da var Otto blitt 70 år. Han ledet programmet Søndagsposten der mange visekunstnere fikk sin debut. Noe som plaget Otto, var fremveksten av nynazismen. Dette skrev han om i visen "He is dead, but he wont lay down". 

En fantastisk karriere for Otto Nielsen tok slutt - og ble kronet med melodien til Alf Prøisens "Du ska få en dag i mårå". Atle Nielsen avsluttet sin fortelling om sin far med denne visen. 

Mange av oss som var der husker godt Otto og visene - det var fint å få høre dem igjen, lite sånt på radio nå for tiden. De som ville kunne kjøpe plate med overspilling av de gamle 78 platene, fint å ha i samlingen.

Så ble det kaffe med noe attåt, loddsalg og glade vinnere.

PROGRAM VINTER/VÅR 2016

Vi møtes som vanlig på Grand Selskapslokaler, inngang fra Ole Bullsplass kl 1200 - 1500. Inngangspenger kr 150,- pr person for servering, garderobe og lokaler m m.

Program januar - juni 2016

Mandag 4. 1. Atle Nielsen og Dagfinn Iversen fremfører viser av Otto Nielsen fra hans tid på Grini og andre viser.

Mandag 1. 2. Gunnstein Akselberg kåserer om Dialekter og sosiolekter

Mandag 7. 3. Årsmøte. Gjest er Harald Olimb Normann med nytt fra Pensjonistforbundet.

Mandag 11.4. "Kjemp for alt hva du har kjært" - portrett av motstandsmannen Fredrik Kayser fra Bergen, ved Kjell Harald Lunde.

Tirsdag 3. 5. Dagstur til Austevoll

Uke 25 - Tur til Flor og Fjære - 2 dagers jubileumstur, dato kommer seinere

Invitasjoner til turene blir sendt ut pr post.

Forslag til årsmøtet må være Styret i hende seinest 20.1. 2016.

Postpensjonisytene i Hordaland har fått ny E-postadresse: postpenshord@outlook.com


Vel møtt til møter og turer i nytt år !

KONSERTGRUPPEN 2015

Konsertgruppen har hatt store musikkopplevelser i Harmoniens Jubileumsår. Det var mye fint å velge blant i programmet. I vårsesongen fikk vi med oss Leif Ove Andsnes sin konsert i januar der han selv hadde plukket ut verkene, lunsjkonsert i februar - Griegs Forbudte, opera i mars med Mozarts mektige "Don Giovanni" og i april norgespremiere på Unsuk Chins verk Scener fra Alice in Wonderland og Gustav Mahlers Symfoni nr 4.

Høstsesongen startet vi i september. Da var det Carl Nielsen, Joaquin Rodrigo og Nikolaj Rimskij-Korsakov som sto på programmet - en uforglemmelig kveld med vakker musikk. Seinere i september var vi på lunsjkonsert, orkesteret spilte norsk musikk og på stort lerret fikk vi se den gamle filmen om Brudeferden i Hardanger der Alfred Maurstad debuterte på film og Aase Bye hadde hovedrollen - særdeles dramatisk og tragisk. I oktober ble den nye sjefsdirigenten introdusert med et variert program med Stravinskij, Knussen, Britten og Mahler. Så ble høsten avsluttet med Jubileumsfinalen nå i desember. På programmet sto Arnold Schønbergs "Gurrelieder" basert på dikt av Jens Peter Jacobsen som forteller om kong Valdemar Atterdag og hans elskede Tove-Lill. Dette var stort format på alle måter: musikken, musikerne (140 stk), koret (200 stk), solistene (6 stk). Et mektig verk og en flott avslutning på jubileet.

Oppslutningen om konsertene har vært varierende og med en fast kjerne. Det viser seg at opera er tingen for postpensjonistene, på Don Giovanni var vi 25. I alt har 92 personer vært med på konsertene våren og høsten 2015. Vi får den aller beste service fra vår kontaktperson Torill Gudmundsen i Harmonien. Til deg som har lyst til å bli med oss på konserter i Grieghallen: ring Magnhild Klubben på telefon 92243641.

JULEMØTE 2015

Litt tidlig med julemarkeringer i november, men i vår kommersielle tid kommer julen til byen allerede tidlig i november. Slik også på vårt julemøte tirsdag den 24., da var Grand Selskapslokaler pyntet i rødt, grønt og glitter, og juletrær i krokene. _Vi var 62 pyntede mennesker som samlet oss kl 1800 i salongene for å nyte en apreritif. Noen er vetereraner med mange års erfaring fra slike fester, andre er nye, undrende og tar det som kommer.

I den store salen var det dekket på småbord og folket fant seg plasser til et julemåltid i hyggelig selskap. Svineribben var både feit og godt steikt og kålen var i rødt og hvitt. Smakende italiensk rødvin til og det gode, norske springvannet i karafler. Kongefamilien var opphavet til desserten - Dronning Mauds Favoritt het den.

Som så mange ganger før var det Otto Aksnes som spilte på sitt multiinstrumenett under måltidet og vi sang de kjente og kjære julevisene. Så fikk vi høre fortellingen om en krisehåndtering for over hundre år siden. Da sa Marte Svennerud "Itt no knussel, je tek dom alle sju", og tok til seg sju foreldreløse barn. Hjørdis Haarstad reflekterte over tidens tann som åpenbarer seg på ymse vis - som når vi møter oss sjøl i speilet, møter en gammel kjenning på gaten eller skal fornye garderoben.
Postkoret kom med sin vikardirigent Felicity. Noe var gammelt og kjært, noe var nytt og fint. Koret er meget populært blant pensjonistene som takker med god applaus og får ekstranummer. Vi fikk synge med til slutt på "Deilig er jorden". Øyvind Helleland takket for maten i to versjoner, først den korte forfattet av barnebarnet, så den mer gåtefulle med sterkt innslag fra en eksotisk dyreverden.

Kaffe avec var klar i salongen, stemningen var god. Dansen begynte og noen gikk hjem. De siste gikk vel rundt midnatt.

Så var sesongen høsten 2015 slutt. Styret takker for god oppslutning i året som snart er til ende og ønsker alle GOD JUL !

MEDLEMSMØTET 2. NOVEMBER 2015

Har pensjonistene det for godt ? 
Spørsmålet var et sentralt tema i professor Victor Norman sitt foredrag på medlemsmøtet i november. Forventningene var store - 72 medlemmer var kommet for å høre svaret. Men professoren mener nei, de har det ikke for godt, men bildet er nyansert - noen har det topp, andre ligger lavt.

Professoren fortalte at han kommer fra en svært politisk familie der søskenflokken delte seg i to fraksjoner, en lyseblå og en lyserød de de politiske diskusjonene gikk varmt. Selv er han lyseblå og samfunnsøkonom fra NHH der han også har et professorat.

Generelt er det store sprik mellom de som har mest og de som har minst. Det gjelder pensjonister såvel som andre folk. Statistisk er det nå menn i 50-årene som kommer best ut økonomisk. Men for bare 20 år siden var det pensjonistene som totalt kom dårligst ut økonomisk.

Velferdsstaten med innføring av Folketrygden i 60 årene er det moderne samfunnets motstykke til velferdssystemet i det gamle bondesamfunnet. Da fikk de gamle hjelp av de unge ved å komme på kår (føderåd) og sikret sin alderdom ved å inngå en avtale med de unge som overtok bruket. Kårytelsene sto i forhold til brukets størrelse og var dermed bærekraftig for gårdsdriften. Gjennom Folketrygden ble dette et kollektivt system det samfunnet overtok ansvaret for eldre og syke. Dette fungerer også så lenge det er balanse mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Men nå - eldre lever lengre, færre er yrkesaktive - noe som fører til ubalanse mellom gruppene.

Pensjonsutgiftene vil øke formidabelt fremover og behovet for eldreomsorg øke. Utfordringene for samfunnet blir: hvordan klare pensjonsutgifter, hvordan opprettholde eldreomsorg hjemme og på sykehjem, hvordan møte krav fra nye pensjonistgrupper som er vant til romslig økonomi. Hvis velferdsstaten må gi tapt - hvis standard på offentlig helse- og omsorgstilbud blir redusert, vil det private markedet øke. Da blir det som i ordtaket: "Det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk" Da kan vi være på vei tilbake til det delte samfunnet.

For å kunne beholde den offentlige velferdsstaten, må vi tilpasse den til et bærekraftig system. Et virkemiddel kan være skattetilpasning. En beregning viser at en skatteøkning på 6% må til for å opprettholde dagens standard på omsorg og pleie i det offentlige.

Professoren inviterte til spørsmål og kommentarer. Eli Ludvigsen refererte fra et orienteringsmøte om ny teknologi i sykehgjem og for eldre generelt. Med mange nye og fikse dubbeditter kan penger spares og omsorgspersonale forsvinne - den menneskelige kontakt blir redusert. Vil dette bli greit ?

Flere tok ordet og ikke uventet ble det postfolks ve og vel som kom i fokus. Postens medgang og motgang - og nå for tiden nedgang, engasjerer også postpensjonistene. Vil det være arbeid til alle, vil mange bli erstattet av roboter ?

Et dagaktuelt tema er at vi blir flere, hver dag kommer folk over grensen, de vil også ha et arbeidsliv - og et nytt liv. Arbeidsplasser forsvinner og teknologien overtar, men dette er intet nytt. Vi må ha tillit til at nye arbeidsplasser er på plass når olje og gass etterhvert forsvinner et stykke ut i fremtiden.

Vi hadde hatt en svært tankevekkende stund og et interessant foredrag. Professoren ble takket med varm applaus og blomsterbukett. Så var det kaffe, snitter og samtaler rundt småbordene - mange tråder å nøste i etter et slikt foredrag.

MEDLEMSMØTE I OKTOBER

Det var godt fremmøtet på medlemsmøtet den 5. oktober. Vi hadde besøk av et minikor som kaller seg "Kulturkameratene".  Helge Riise er dirigent for 13 menn i godt voksen alder. Vi startet med allsang med god hjelp fra koret - en omskrevet versjon av "Å Vestland, Vestland". Koret startet opp med en sang som heter Whisky, etterfulgt av flere gladlåter om sjøfolk og deres opplevelser. Koret tok oss gjennom en fin og underholdende sangstund. Innimellom fortalte de historier og vekslet på å være solister.

De avsluttet med "Pay me my money down", en av de siste hitene til Bruce Springsteen. Stemningen ble etterhvert lystig og de fikk god applaus for sin fremføring.

Det ble noe tid i programmet til å orientere om neste år som er det store jubileumsåret når foreningen fyller 40.  Planer for feiringen tar nå form, det blir jubileumstur, jubileumsfest og Paraploksen kommer med ekstra jubileumsutgave. Styuret skal jobbe videre med å konkretisere planene som tilsynelatende ble godt mottatt. Så var det kaffe, snitter og loddsalg - og en hyggelig pratestund.

MEDLEMSMØTE I SEPTEMBER 2015

Nettopp hjemkommet fra tur til Slovenia for noen, det var likevel godt oppmøte på høstens første medlemsmøte den 14. september, 44 medlemmer møtte opp for å høre om Striler og Bergensere. 

Førsteamanuensis Egil Ertresvåg kåserte om et evigvarende tema som har sin historiske opprinnelse knyttet til hendelser for 250 år siden.

Leder Eli Ludvigsen ønsket velkommen til ny sesong og som passende innledning til dagens tema sang forsamlingen den kjente strilevisen "Dar kjem dampen". Egil Ertresvåg er fra Rogaland, men studerte historie ved UIB og la sin elsk på Bergen Bys Historie og strilesogene. Dagens foredrag startet i 1702 da 7/8 av Bergen by brant ned. Dette er den største bybrann noensinne og gjenreisingen ble utført av bygningsfolk fra landet, mest fra Osterøy. Petter Dass elsket Bergen og han skrev et trøstedikt til bergenserne etter denne hendelsen.

Striler er folk - bønder og fiskere - fra Bergens omland, sogninger og sunnfjordinger er ikke med. Strilene solgte varene sine på torget i Bergen. Karl 10 år, sønn av Marta Tveit, hjalp moren med salg på Torget og levering av varer til kunder i Bergen. Dette var livsgrunnlaget deres. Karl har skrevet om dette i sine memoarer, han ble seinere herredskasserer i Meland. For at Bergen skulle vokse, måtte det være tilflytting fra Strilelandet.

Fiskehandel på Vågen ca 1880

Men det oppsto myter om strilene, de ble beskrevet som skitne og uvitende av bl a Ludvig Holberg. Var det hele sannheten ? Nei, på 1700 - 1800 tallet var det karrige kår, fisket var uberegnelig, det var dårlig kosthold og dårlig hygiene, men strilene var nøysomme og klarte seg med lite. Tette bystrøk var også en stinkende pøl av kloakk før 1850.

Strilekrigen startet med en hendelse i 1765, det var bønder og fiskere som gjorde opprør mot ekstra pålagte skatter fra kongen i København. Opprøret hadde smitteeffekt og slike hendelser gjentok seg frem til ca 1814.

I moderne tid er muren mellom bymann og stril gradvis blitt borte. Den industrielle gullalderen med fabrikker i Ytre Arna, Dale og Salhus endret mye, og med olje/gass virksomheten er nå bymann og stril like gode. Det har vært god vekst i de seinere år på strilelandet med utbygging av offentlige tjenester som sykehjem, omsorgsboliger og barnehager. Dette har ført til at den gamle strilekulturen har forvitret. Men dialektforskjeller består.

Det ble stor applaus for et underholdende foredrag og Eli takket på vegne av oss alle.

Kortversjon av referat v/Hjørdis Haarstad

POSTPENSJONISTENE PÅ TUR TIL SLOVENIA

Etter en lang og våt sommer på Vestlandet dro 47 postpensjonister i Hordaland på tur til Slovenia
1. - 8. september 2015. Destinasjon Europa og reiseleder Berit organiserte turopplegget og hele første dagen gikk med til reisen med fly fra Bergen - Amsterdam - Venezia og til slutt med buss til byen Portoroz som var fast base for resten av turen.

Her kommer et kort utdrag av reisebrevet fra Gunnlaug Sand Granlund som reiste med gjengen for første gang:

De glade postturister besøkte grottene i Postonja, dryppsteinhuler som ligger 2 - 3 km inne i fjellet. Det ble også et besøk på vingård i Rodica, en familiebedrift med lange tradisjoner og et topp moderne anlegg bygget i 2012. Her ble det både smak og handel. Det var stor interesse for en dagstur til Venezia - og slik ble det. Med guide fra Danmark ble det byvandring gjennom de trange smauene, over Rialtobroen og gondoltur på kanalen. Sukkenes bro ble beskuet på avstand. 

Det ble en tur over grensen til Kroatia, der ble det besøk i Porec og Rovinj, to små idylliske byer. Det ble også stopp i landsbyen Klostar med privat lunsj med hyggelig vertskap. Siste kvelden var det avskjedsmiddag i den lille byen Piran med god mat og en vakker solnedgang. 

Så var det hjem etter en uke i Slovenia på superfint hotel - med hyggelig reisefølge, artige historier og mange inntrykk. Takk til reiseledere og turkomite, jeg reiser gjerne flere ganger med postpensjonistene. 

Hilsen Gunnlaug Sand Granlund

VÅRTUR TIL GULEN I MAI

Det var stor interesse for vårturen som i år gjekk til Gulen kommune. Åttitre medlemer melde seg på og det var full buss i to høgder. Etter roleg køyring gjennom strilebygdene i Lindås og Austrheim nådde me ferja akkurat i Leirvåg. Etter overfarten køyrde me i land i Sløvåg og var i nabofylket Sogn og Fjordane. Ein gamal kjenning - Øyvind Lid - steig på bussen og skulle vera kjentmann denne dagen. Sjøl bur han på Ånneland som ligg på Sandøy vest i kommunen. Han tok oss med på ein runde i øyriket sitt og me fekk informasjon om både det historiske og det dagsaktuelle.

Sløvåg ligg nær Mongstad og er no industristad med store kaiområder. Her starta Wergelandkonsernet sementvareprodusjon og anlegg for oljeavfall i 1980-90 åra. Her finns avfallsdeponi i fjell, slamforbrenning med kompostering og ein spolebase. Det store næringsbygget i hamneområdet heiter "Vidsyn" og her finns hotellavdeling med 80 sengeplassar i tillegg til kontor og næringslokalere. Øyvind fortel at Gulen kommune er stor i utstrekning og liten i folketal, 2300 fastbuande på 597 km2. Me køyrde over nettverksbogebrua til Sandøy. Brutypen vart konstruert av ing Per Tveit på 1950-talet, men vart lite påvørd. Gulen kommune fekk pengar til vegframføring og brua over Brandangersundet vart opna i 2010. Frå høgda på Sandøy såg me Fedje og Holmengrå i vest.

Me for vidare til Skjerjehamn, den gamle handelsstaden var ein av mange slike langs kysten og som var skysstasjon med plikt til å halda hus og mat til statens farande fantar. Viktige handelsvarer var øl og brennevin.  Fiskeoppdrettaren Ola Braanaas kjøpte Skjerjehamn og har sidan brukt mykje pengar på den gamle handelsstaden.

Gjestehuset er restaurert, dei gamle sjøhusa og kaianlegget er tatt vare på og det er bygd eit stort lokale for matservering og festlege lag. Me samla oss til kaffi og noko attåt i det store nyehuset. Nokon vandra rundt, såg på husa, hamna, båtane og tok bilete av steinkongen - statuen som Oslo ikkje ville ha og som Ola Braanaas kjøpte og sette opp her ute i havgapet.

Men klokka gjekk og me måtte hasta vidare. Me køyrde over ny bru til Byrknesøy og hadde stopp på Byrknes som er endestopp for Fv4. Så var det tid for Eivindvik og lunsj på Eivindvik Fjordhotell, folk var atter svoltne,. Øyvind hadde mykje han ville visa oss, men tida strakk ikkje til, me måtte prioritera Gulatingsparken i Flolid.

Det gamle Gulatinget frå middelalderen skulle i vår tid få sin minnestad, men kvar var rette plassen ? Etter noko diskusjon vart Flolid vald. Minnestaden er utforma av kunstnaren Bård Breivik og vart opna i 2005. Dei 22 søylene og den store Tinghella er stein henta ifrå Kina. Her er og laga til ein stor naturpark med turvegar. Monumentet er tredelt: Tingveggen, Tinghella og Eldsirkelen. Bak Tinghella er det plass til publikum oppetter fjellet og det heile blir som eit stort amfiteater.  

Så var det tid for heimreis. Rart med det - er du i ferjefylket er det ferjerutene som legg opp dagsorden. Me hadde hatt lang køyring, mange inntrykk. Takk til kjentmann Øyvind, sjåfør Steinar og turkomite Ivar for ein fin tur og ein minnerik dag.

MEDLEMSMØTE I APRIL

Vår nye leiar Eli Ludvigsen ønskte velkomen til 46 medlemmer, spesielt velkomen til avgått leiar Vegard Bakka som hadde sagt frå seg vervet på grunn av helsesvikt. Han var ikkje tilstades på årsmøtet og difor var det no høve til å takka Vegard av som leiar etter ein 10 års periode. 

Eli takka Vegard for hans lange og gode jobb som leiar for Postpensjonistane i Hordaland. Han har sett spor etter seg og hatt eit stort og inderleg engasjement for laget, ikkje minst gjeld det songskatten og posthistoria. Vegard fekk gåvesjekk og blomar som takk frå alle oss medlemer. 

Vegard takka for si tid som leiar og for alle dei gode samværa med Postpensjonistane. Det har vore givande og lærerike år, sa Vegard. Oppmodinga frå han til oss var: sjå framover, finn saman, ver saman og ha det triveleg.

På programmet var det i dag song og musikk med Angel Band. Dei er lærarar frå St Paul skule i Bergen, eit mål for dei er meir song i skulen - bli glade av songen og i songane. I dag var det Eirik Sukke og Kristine Klubben som gjesta oss med trekkspel, gitar, ukulele, trompet og song. Litt på piano vart det og.

Me fekk høyra eit variert utval av songar frå den amerikanske roots-tradisjonen. I den møter folketonar frå innvandrarmiljøa svar blues frå slavetida. Dei starta med nokre songar av Gillian Welch - vakre ballader som "Annabelle" og "Orphan girl". Så var det ein gamal folketone frå Telemark som enda opp med taktskifte og improvisasjon på trompet. Noko var nytt for oss, men noko var frå kjende cøntri-idol, me song med i refrenget på "Jolene" av Dolly Parton og trampa takten til "Jacksson" av Johnny Cash og June Carter. Ein gamal kjenning var "Goodnight Irene" - me er mange som i ungdomen dansa siste dansen på strilelokalet til denne klassikaren. Den vart spela inn første gongen på plate av bluesmusikaren Huddie Lead Belly Ledbetter i 1933 og har sidan vore på repertoaret til alle dei store kanonene. 

Så var det vår tur - alle song "Englamark" av Evert Taube, denne visa handlar om den grøderike jorda med må ta vare på. Angel Band avslutta konserten med sin versjon av "What a wonderful world" som og er ein hyllest til Jorda og alt som lever her. Me hadde ein strålande musikktime med flinke og allsidige musikarar. Eli takka for opplevinga på vegne av oss alle og inviterte til kaffi og snittar.