MEDLEMSMØTET 2. NOVEMBER 2015

Har pensjonistene det for godt ? 
Spørsmålet var et sentralt tema i professor Victor Norman sitt foredrag på medlemsmøtet i november. Forventningene var store - 72 medlemmer var kommet for å høre svaret. Men professoren mener nei, de har det ikke for godt, men bildet er nyansert - noen har det topp, andre ligger lavt.

Professoren fortalte at han kommer fra en svært politisk familie der søskenflokken delte seg i to fraksjoner, en lyseblå og en lyserød de de politiske diskusjonene gikk varmt. Selv er han lyseblå og samfunnsøkonom fra NHH der han også har et professorat.

Generelt er det store sprik mellom de som har mest og de som har minst. Det gjelder pensjonister såvel som andre folk. Statistisk er det nå menn i 50-årene som kommer best ut økonomisk. Men for bare 20 år siden var det pensjonistene som totalt kom dårligst ut økonomisk.

Velferdsstaten med innføring av Folketrygden i 60 årene er det moderne samfunnets motstykke til velferdssystemet i det gamle bondesamfunnet. Da fikk de gamle hjelp av de unge ved å komme på kår (føderåd) og sikret sin alderdom ved å inngå en avtale med de unge som overtok bruket. Kårytelsene sto i forhold til brukets størrelse og var dermed bærekraftig for gårdsdriften. Gjennom Folketrygden ble dette et kollektivt system det samfunnet overtok ansvaret for eldre og syke. Dette fungerer også så lenge det er balanse mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Men nå - eldre lever lengre, færre er yrkesaktive - noe som fører til ubalanse mellom gruppene.

Pensjonsutgiftene vil øke formidabelt fremover og behovet for eldreomsorg øke. Utfordringene for samfunnet blir: hvordan klare pensjonsutgifter, hvordan opprettholde eldreomsorg hjemme og på sykehjem, hvordan møte krav fra nye pensjonistgrupper som er vant til romslig økonomi. Hvis velferdsstaten må gi tapt - hvis standard på offentlig helse- og omsorgstilbud blir redusert, vil det private markedet øke. Da blir det som i ordtaket: "Det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk" Da kan vi være på vei tilbake til det delte samfunnet.

For å kunne beholde den offentlige velferdsstaten, må vi tilpasse den til et bærekraftig system. Et virkemiddel kan være skattetilpasning. En beregning viser at en skatteøkning på 6% må til for å opprettholde dagens standard på omsorg og pleie i det offentlige.

Professoren inviterte til spørsmål og kommentarer. Eli Ludvigsen refererte fra et orienteringsmøte om ny teknologi i sykehgjem og for eldre generelt. Med mange nye og fikse dubbeditter kan penger spares og omsorgspersonale forsvinne - den menneskelige kontakt blir redusert. Vil dette bli greit ?

Flere tok ordet og ikke uventet ble det postfolks ve og vel som kom i fokus. Postens medgang og motgang - og nå for tiden nedgang, engasjerer også postpensjonistene. Vil det være arbeid til alle, vil mange bli erstattet av roboter ?

Et dagaktuelt tema er at vi blir flere, hver dag kommer folk over grensen, de vil også ha et arbeidsliv - og et nytt liv. Arbeidsplasser forsvinner og teknologien overtar, men dette er intet nytt. Vi må ha tillit til at nye arbeidsplasser er på plass når olje og gass etterhvert forsvinner et stykke ut i fremtiden.

Vi hadde hatt en svært tankevekkende stund og et interessant foredrag. Professoren ble takket med varm applaus og blomsterbukett. Så var det kaffe, snitter og samtaler rundt småbordene - mange tråder å nøste i etter et slikt foredrag.

MEDLEMSMØTE I OKTOBER

Det var godt fremmøtet på medlemsmøtet den 5. oktober. Vi hadde besøk av et minikor som kaller seg "Kulturkameratene".  Helge Riise er dirigent for 13 menn i godt voksen alder. Vi startet med allsang med god hjelp fra koret - en omskrevet versjon av "Å Vestland, Vestland". Koret startet opp med en sang som heter Whisky, etterfulgt av flere gladlåter om sjøfolk og deres opplevelser. Koret tok oss gjennom en fin og underholdende sangstund. Innimellom fortalte de historier og vekslet på å være solister.

De avsluttet med "Pay me my money down", en av de siste hitene til Bruce Springsteen. Stemningen ble etterhvert lystig og de fikk god applaus for sin fremføring.

Det ble noe tid i programmet til å orientere om neste år som er det store jubileumsåret når foreningen fyller 40.  Planer for feiringen tar nå form, det blir jubileumstur, jubileumsfest og Paraploksen kommer med ekstra jubileumsutgave. Styuret skal jobbe videre med å konkretisere planene som tilsynelatende ble godt mottatt. Så var det kaffe, snitter og loddsalg - og en hyggelig pratestund.

MEDLEMSMØTE I SEPTEMBER 2015

Nettopp hjemkommet fra tur til Slovenia for noen, det var likevel godt oppmøte på høstens første medlemsmøte den 14. september, 44 medlemmer møtte opp for å høre om Striler og Bergensere. 

Førsteamanuensis Egil Ertresvåg kåserte om et evigvarende tema som har sin historiske opprinnelse knyttet til hendelser for 250 år siden.

Leder Eli Ludvigsen ønsket velkommen til ny sesong og som passende innledning til dagens tema sang forsamlingen den kjente strilevisen "Dar kjem dampen". Egil Ertresvåg er fra Rogaland, men studerte historie ved UIB og la sin elsk på Bergen Bys Historie og strilesogene. Dagens foredrag startet i 1702 da 7/8 av Bergen by brant ned. Dette er den største bybrann noensinne og gjenreisingen ble utført av bygningsfolk fra landet, mest fra Osterøy. Petter Dass elsket Bergen og han skrev et trøstedikt til bergenserne etter denne hendelsen.

Striler er folk - bønder og fiskere - fra Bergens omland, sogninger og sunnfjordinger er ikke med. Strilene solgte varene sine på torget i Bergen. Karl 10 år, sønn av Marta Tveit, hjalp moren med salg på Torget og levering av varer til kunder i Bergen. Dette var livsgrunnlaget deres. Karl har skrevet om dette i sine memoarer, han ble seinere herredskasserer i Meland. For at Bergen skulle vokse, måtte det være tilflytting fra Strilelandet.

Fiskehandel på Vågen ca 1880

Men det oppsto myter om strilene, de ble beskrevet som skitne og uvitende av bl a Ludvig Holberg. Var det hele sannheten ? Nei, på 1700 - 1800 tallet var det karrige kår, fisket var uberegnelig, det var dårlig kosthold og dårlig hygiene, men strilene var nøysomme og klarte seg med lite. Tette bystrøk var også en stinkende pøl av kloakk før 1850.

Strilekrigen startet med en hendelse i 1765, det var bønder og fiskere som gjorde opprør mot ekstra pålagte skatter fra kongen i København. Opprøret hadde smitteeffekt og slike hendelser gjentok seg frem til ca 1814.

I moderne tid er muren mellom bymann og stril gradvis blitt borte. Den industrielle gullalderen med fabrikker i Ytre Arna, Dale og Salhus endret mye, og med olje/gass virksomheten er nå bymann og stril like gode. Det har vært god vekst i de seinere år på strilelandet med utbygging av offentlige tjenester som sykehjem, omsorgsboliger og barnehager. Dette har ført til at den gamle strilekulturen har forvitret. Men dialektforskjeller består.

Det ble stor applaus for et underholdende foredrag og Eli takket på vegne av oss alle.

Kortversjon av referat v/Hjørdis Haarstad

POSTPENSJONISTENE PÅ TUR TIL SLOVENIA

Etter en lang og våt sommer på Vestlandet dro 47 postpensjonister i Hordaland på tur til Slovenia
1. - 8. september 2015. Destinasjon Europa og reiseleder Berit organiserte turopplegget og hele første dagen gikk med til reisen med fly fra Bergen - Amsterdam - Venezia og til slutt med buss til byen Portoroz som var fast base for resten av turen.

Her kommer et kort utdrag av reisebrevet fra Gunnlaug Sand Granlund som reiste med gjengen for første gang:

De glade postturister besøkte grottene i Postonja, dryppsteinhuler som ligger 2 - 3 km inne i fjellet. Det ble også et besøk på vingård i Rodica, en familiebedrift med lange tradisjoner og et topp moderne anlegg bygget i 2012. Her ble det både smak og handel. Det var stor interesse for en dagstur til Venezia - og slik ble det. Med guide fra Danmark ble det byvandring gjennom de trange smauene, over Rialtobroen og gondoltur på kanalen. Sukkenes bro ble beskuet på avstand. 

Det ble en tur over grensen til Kroatia, der ble det besøk i Porec og Rovinj, to små idylliske byer. Det ble også stopp i landsbyen Klostar med privat lunsj med hyggelig vertskap. Siste kvelden var det avskjedsmiddag i den lille byen Piran med god mat og en vakker solnedgang. 

Så var det hjem etter en uke i Slovenia på superfint hotel - med hyggelig reisefølge, artige historier og mange inntrykk. Takk til reiseledere og turkomite, jeg reiser gjerne flere ganger med postpensjonistene. 

Hilsen Gunnlaug Sand Granlund

VÅRTUR TIL GULEN I MAI

Det var stor interesse for vårturen som i år gjekk til Gulen kommune. Åttitre medlemer melde seg på og det var full buss i to høgder. Etter roleg køyring gjennom strilebygdene i Lindås og Austrheim nådde me ferja akkurat i Leirvåg. Etter overfarten køyrde me i land i Sløvåg og var i nabofylket Sogn og Fjordane. Ein gamal kjenning - Øyvind Lid - steig på bussen og skulle vera kjentmann denne dagen. Sjøl bur han på Ånneland som ligg på Sandøy vest i kommunen. Han tok oss med på ein runde i øyriket sitt og me fekk informasjon om både det historiske og det dagsaktuelle.

Sløvåg ligg nær Mongstad og er no industristad med store kaiområder. Her starta Wergelandkonsernet sementvareprodusjon og anlegg for oljeavfall i 1980-90 åra. Her finns avfallsdeponi i fjell, slamforbrenning med kompostering og ein spolebase. Det store næringsbygget i hamneområdet heiter "Vidsyn" og her finns hotellavdeling med 80 sengeplassar i tillegg til kontor og næringslokalere. Øyvind fortel at Gulen kommune er stor i utstrekning og liten i folketal, 2300 fastbuande på 597 km2. Me køyrde over nettverksbogebrua til Sandøy. Brutypen vart konstruert av ing Per Tveit på 1950-talet, men vart lite påvørd. Gulen kommune fekk pengar til vegframføring og brua over Brandangersundet vart opna i 2010. Frå høgda på Sandøy såg me Fedje og Holmengrå i vest.

Me for vidare til Skjerjehamn, den gamle handelsstaden var ein av mange slike langs kysten og som var skysstasjon med plikt til å halda hus og mat til statens farande fantar. Viktige handelsvarer var øl og brennevin.  Fiskeoppdrettaren Ola Braanaas kjøpte Skjerjehamn og har sidan brukt mykje pengar på den gamle handelsstaden.

Gjestehuset er restaurert, dei gamle sjøhusa og kaianlegget er tatt vare på og det er bygd eit stort lokale for matservering og festlege lag. Me samla oss til kaffi og noko attåt i det store nyehuset. Nokon vandra rundt, såg på husa, hamna, båtane og tok bilete av steinkongen - statuen som Oslo ikkje ville ha og som Ola Braanaas kjøpte og sette opp her ute i havgapet.

Men klokka gjekk og me måtte hasta vidare. Me køyrde over ny bru til Byrknesøy og hadde stopp på Byrknes som er endestopp for Fv4. Så var det tid for Eivindvik og lunsj på Eivindvik Fjordhotell, folk var atter svoltne,. Øyvind hadde mykje han ville visa oss, men tida strakk ikkje til, me måtte prioritera Gulatingsparken i Flolid.

Det gamle Gulatinget frå middelalderen skulle i vår tid få sin minnestad, men kvar var rette plassen ? Etter noko diskusjon vart Flolid vald. Minnestaden er utforma av kunstnaren Bård Breivik og vart opna i 2005. Dei 22 søylene og den store Tinghella er stein henta ifrå Kina. Her er og laga til ein stor naturpark med turvegar. Monumentet er tredelt: Tingveggen, Tinghella og Eldsirkelen. Bak Tinghella er det plass til publikum oppetter fjellet og det heile blir som eit stort amfiteater.  

Så var det tid for heimreis. Rart med det - er du i ferjefylket er det ferjerutene som legg opp dagsorden. Me hadde hatt lang køyring, mange inntrykk. Takk til kjentmann Øyvind, sjåfør Steinar og turkomite Ivar for ein fin tur og ein minnerik dag.

MEDLEMSMØTE I APRIL

Vår nye leiar Eli Ludvigsen ønskte velkomen til 46 medlemmer, spesielt velkomen til avgått leiar Vegard Bakka som hadde sagt frå seg vervet på grunn av helsesvikt. Han var ikkje tilstades på årsmøtet og difor var det no høve til å takka Vegard av som leiar etter ein 10 års periode. 

Eli takka Vegard for hans lange og gode jobb som leiar for Postpensjonistane i Hordaland. Han har sett spor etter seg og hatt eit stort og inderleg engasjement for laget, ikkje minst gjeld det songskatten og posthistoria. Vegard fekk gåvesjekk og blomar som takk frå alle oss medlemer. 

Vegard takka for si tid som leiar og for alle dei gode samværa med Postpensjonistane. Det har vore givande og lærerike år, sa Vegard. Oppmodinga frå han til oss var: sjå framover, finn saman, ver saman og ha det triveleg.

På programmet var det i dag song og musikk med Angel Band. Dei er lærarar frå St Paul skule i Bergen, eit mål for dei er meir song i skulen - bli glade av songen og i songane. I dag var det Eirik Sukke og Kristine Klubben som gjesta oss med trekkspel, gitar, ukulele, trompet og song. Litt på piano vart det og.

Me fekk høyra eit variert utval av songar frå den amerikanske roots-tradisjonen. I den møter folketonar frå innvandrarmiljøa svar blues frå slavetida. Dei starta med nokre songar av Gillian Welch - vakre ballader som "Annabelle" og "Orphan girl". Så var det ein gamal folketone frå Telemark som enda opp med taktskifte og improvisasjon på trompet. Noko var nytt for oss, men noko var frå kjende cøntri-idol, me song med i refrenget på "Jolene" av Dolly Parton og trampa takten til "Jacksson" av Johnny Cash og June Carter. Ein gamal kjenning var "Goodnight Irene" - me er mange som i ungdomen dansa siste dansen på strilelokalet til denne klassikaren. Den vart spela inn første gongen på plate av bluesmusikaren Huddie Lead Belly Ledbetter i 1933 og har sidan vore på repertoaret til alle dei store kanonene. 

Så var det vår tur - alle song "Englamark" av Evert Taube, denne visa handlar om den grøderike jorda med må ta vare på. Angel Band avslutta konserten med sin versjon av "What a wonderful world" som og er ein hyllest til Jorda og alt som lever her. Me hadde ein strålande musikktime med flinke og allsidige musikarar. Eli takka for opplevinga på vegne av oss alle og inviterte til kaffi og snittar.

ÅRSMØTET I MARS

Postpensjonistane sitt årsmøte var 2. mars. Både leiar og nestleiar hadde fråvær og sekretær Hjørdis Haarstad ynskte 41 medlemer velkomne. Før det formelle årsmøtet starta var det ei stund stille for å minnast 14 medlemer som har gått bort siste året.

Eivind Tafjord leia årsmøtet, Hjørdis Haarstad var referent. Det var ingen merknader til årsmelding, rekneskap og arbeidsplan. Styret sitt framlegg til nytt namn på avdelinga var kommentert frå salen av fleire. Med ei endring i framlegget vart det vedteke at namnet på avdelinga heretter skal vera Postpensjonistene i Hordaland.

Leiarskifte.
Vegard Bakka hadde sagt frå seg attval etter 10 år som leiar i avdelinga. Eli Mathilde Ludvigsen vart vald til ny leiar. Ho takka for tilliten og gler seg til å ta fatt i ei ny rolle i styret. Den prioriterte oppgåva er å få fleire medlemer.

Nytt styre: leiar Eli Mathilde Ludvigsen, nestleiar Ole Follesø, sekretær Hjørdis Haarstad, kasserar Sonja Syslak Bjerkaker, styremedlem Ivar Austnes, styremedlem Gunnlaug Sand Granlund, varamedlem Magnhild Karine Klubben, varamedlem Einar Erichsen.
Revisor: Sigrid Aske, Jan Bjorøy, Odd Mykkeltvedt.
Valkomite: Per Louis Rasmussen, Per Trygve Mjeldheim, Aud Dagny Bendixen.

Gjeste på årsmøtet var som så mange gonger før Inger Johanne Knudsen.

Ho er leiar av Bergen eldreråd og Pensjonistforbundet Hordaland. Ei sprek dame som står på for dei eldre sine kår. Ho orienterte om Pensjonistforbundet sine krav til Statsbudsjettet for 2016. Desse krava er:

* Eit krafttak for dei som har minst. Pensjonistar må og førebu seg på realnedgang i pensjon.
* Bu i eigen heim så lenge som mogeleg. Det er godt å vera sjef i eige liv.
* Øyremerka driftsmidlar til kommunal eldreomsorg. Kapasiteten i sjukeheimsplassar er sprengt i Bergen kommune. Eldre vert kasteballar mellom institusjonane.
* Likt minstefrådrag for lønsinntekt og pensjonsinntekt.
* Aktivitetssentre for eldre med variert innhald som er i tida. Kravet er at det skal bli slike sentre i alle kommunar. Det er viktig at eldre som har helse til å vera aktive kan ha slike møteplassar og koma seg over dørstokkmila.

Sluttord frå Inger Johanne: engasjer deg der du kan i samfunnet - organisasjonar, eldreråd, friviljug arbeid - det er alltid nokon som har bruk for deg.

Så var det kaffistund og litt mat, det smaka godt. Folk hadde mykje å prata om kring borda.