Den 3. november var det busstur til Voss og besøk hjå Ivar Løne. Turkomiteen i Postpensjonistane Bergen meinte at det måtte vera fint å reisa dit ein mørk novemberkveld for å eta smalahove. Smalahove i tidlegare tider var kvardagskost på bygdene og helst like før jul. I Lønetunet er denne gamle matkulturen livs levande og på moten. Bukkane på biletet er ikkje frå Voss, men dei har fire horn.
Eva Osen var med og fortel her om kva som gjekk føre seg:
Fin buss og behagelig kjøring - og en bussjåfør som deklamerte Jacob Sande sine dikt når han kjørte. En hyggelig mann som gjorde turen til en opplevelse. Vi ankom smalahovetunet og ble møtt av bonden sjøl. Han ønsket velkommen med en velkomstdrink - gårdens egenproduserte vossaøl. Så bar det inn til et veldekket bord.
Ivar Løne fortalte litt om gården og produksjonen. Så ble smalahovene båret inn og vi fikk hvert sitt smalahove lagt på tallerkenen. Vi følte jo at dyret lå der og så på oss! Poteter og kålrabistappe ble også servert, drikken var gårdens øl og smalahoveakevitt. Akevitten blir produsert av Arcus for Ivar og Smalahovetunet. Det ble en del latter, for det var ikke alle som visste hvordan et slikt hode skulle spises. Spis alt som kan tygges, var beskjeden. Huden også - og øyet er en delikatesse.
Vi spiste, pratet, skålte og latteren satt løst. Det var et hyggelig måltid. Så ble det spurt om noen ville ha hode nr to, men de fleste av oss var ganske mette etter ett hode og nøyde seg med pinnekjøtt, pølse, potet og kålrabi.
Etterpå var det omvisning på gården. Nede i tunet var det tent et bål og her fikk vi demonstrert hvordan man svidde smalahove i gamle dager. I våre dager skjer alt automatisk og vi fikk demonstrert apparatet som brukes. Så var det kaffe avec og kaker. Ivar Løne fortalte mer om gården og viste frem forskjellige klenodier. Til slutt fikk vi alle diplom. En av dem som spiste to hoder fikk smalahovepin i sølv.
Vi takker for en flott tur og håper den kan gjentas neste år.
Eva Osen var med og fortel her om kva som gjekk føre seg:
Fin buss og behagelig kjøring - og en bussjåfør som deklamerte Jacob Sande sine dikt når han kjørte. En hyggelig mann som gjorde turen til en opplevelse. Vi ankom smalahovetunet og ble møtt av bonden sjøl. Han ønsket velkommen med en velkomstdrink - gårdens egenproduserte vossaøl. Så bar det inn til et veldekket bord.
Ivar Løne fortalte litt om gården og produksjonen. Så ble smalahovene båret inn og vi fikk hvert sitt smalahove lagt på tallerkenen. Vi følte jo at dyret lå der og så på oss! Poteter og kålrabistappe ble også servert, drikken var gårdens øl og smalahoveakevitt. Akevitten blir produsert av Arcus for Ivar og Smalahovetunet. Det ble en del latter, for det var ikke alle som visste hvordan et slikt hode skulle spises. Spis alt som kan tygges, var beskjeden. Huden også - og øyet er en delikatesse.
Vi spiste, pratet, skålte og latteren satt løst. Det var et hyggelig måltid. Så ble det spurt om noen ville ha hode nr to, men de fleste av oss var ganske mette etter ett hode og nøyde seg med pinnekjøtt, pølse, potet og kålrabi.
Etterpå var det omvisning på gården. Nede i tunet var det tent et bål og her fikk vi demonstrert hvordan man svidde smalahove i gamle dager. I våre dager skjer alt automatisk og vi fikk demonstrert apparatet som brukes. Så var det kaffe avec og kaker. Ivar Løne fortalte mer om gården og viste frem forskjellige klenodier. Til slutt fikk vi alle diplom. En av dem som spiste to hoder fikk smalahovepin i sølv.
Vi takker for en flott tur og håper den kan gjentas neste år.
Red anm: Det er notert i Turkomiteen - smalahovetur ligg i minneboksen.Turkomiteen tar dette t
RRed amn:
RRed amn:
SvarSlettCan you provide insights into the historical significance of smalahove in rural areas, especially in relation to its consumption before Christmas, and how has this tradition evolved over time at Lønetunet?Telkom University