torsdag 1. oktober 2015

MEDLEMSMØTE I SEPTEMBER 2015

Nettopp hjemkommet fra tur til Slovenia for noen, det var likevel godt oppmøte på høstens første medlemsmøte den 14. september, 44 medlemmer møtte opp for å høre om Striler og Bergensere. 


Førsteamanuensis Egil Ertresvåg kåserte om et evigvarende tema som har sin historiske opprinnelse knyttet til hendelser for 250 år siden.

Leder Eli Ludvigsen ønsket velkommen til ny sesong og som passende innledning til dagens tema sang forsamlingen den kjente strilevisen "Dar kjem dampen". Egil Ertresvåg er fra Rogaland, men studerte historie ved UIB og la sin elsk på Bergen Bys Historie og strilesogene. Dagens foredrag startet i 1702 da 7/8 av Bergen by brant ned. Dette er den største bybrann noensinne og gjenreisingen ble utført av bygningsfolk fra landet, mest fra Osterøy. Petter Dass elsket Bergen og han skrev et trøstedikt til bergenserne etter denne hendelsen.

Striler er folk - bønder og fiskere - fra Bergens omland, sogninger og sunnfjordinger er ikke med. Strilene solgte varene sine på torget i Bergen. Karl 10 år, sønn av Marta Tveit, hjalp moren med salg på Torget og levering av varer til kunder i Bergen. Dette var livsgrunnlaget deres. Karl har skrevet om dette i sine memoarer, han ble seinere herredskasserer i Meland. For at Bergen skulle vokse, måtte det være tilflytting fra Strilelandet.

Fiskehandel på Vågen ca 1880

Men det oppsto myter om strilene, de ble beskrevet som skitne og uvitende av bl a Ludvig Holberg. Var det hele sannheten ? Nei, på 1700 - 1800 tallet var det karrige kår, fisket var uberegnelig, det var dårlig kosthold og dårlig hygiene, men strilene var nøysomme og klarte seg med lite. Tette bystrøk var også en stinkende pøl av kloakk før 1850.

Strilekrigen startet med en hendelse i 1765, det var bønder og fiskere som gjorde opprør mot ekstra pålagte skatter fra kongen i København. Opprøret hadde smitteeffekt og slike hendelser gjentok seg frem til ca 1814.



I moderne tid er muren mellom bymann og stril gradvis blitt borte. Den industrielle gullalderen med fabrikker i Ytre Arna, Dale og Salhus endret mye, og med olje/gass virksomheten er nå bymann og stril like gode. Det har vært god vekst i de seinere år på strilelandet med utbygging av offentlige tjenester som sykehjem, omsorgsboliger og barnehager. Dette har ført til at den gamle strilekulturen har forvitret. Men dialektforskjeller består.

Det ble stor applaus for et underholdende foredrag og Eli takket på vegne av oss alle.

Kortversjon av referat v/Hjørdis Haarstad



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar