MEDLEMSMØTE I OKTOBER

Jubileumsåret for den norske grunnlova har vore feira i små og store lag, media, bygd og by. Slik og blant postpensjonistane som dreg på åra og vil skoda attende. Ingen levde då dei store hendingane gjekk føre seg, men me høyrde om alt dette i skulen og i heimane. Me var heldige og fekk ein kunnig mann til å markera hjå oss på medlemsmøtet no i oktober. Professor Frank Aarebrot drog oss med til hendingane i 1814 og 1905. Det var om starten på demokratiet og sjølstende for Noreg.

 61 medlemer var møtt opp for å høyra kva professoren kunne fortelja om desse viktige åra for Noreg. Det heila handla like mykje, eller meir om storpolitikk enn om vesle Noreg si Grunnlov og sjølstende. Han kalla dette to parallelle prosjekt: demokratiseringsprosjektet og sjølstendeprosjektet. I 1814 hadde det vore storkrig i Europa med Napoleon, hans allierte og motstandarar. Sidan Noreg var eit lydrike under Danmark, vart også norske byar og grender råka av Danmark sine fiendar. Det var på havet det gjekk føre seg og engelske krigsskip stengde inne norsk/danske hamner - det vart hunger i Noreg. I denne urolege tida (1812) vart det av nokon teikna eit framtidig Europakart der Noreg var vist fram som sjølstendig stat. Napoleon var slegen ut av den russiske vinteren og det var kaos i Europa. Dette var sjølstendeåret framfor noko, det vart skrive 220 grunnlover, alle små statar ville ha sin fridom. Den norske Grunnlova var eit godt arbeid, den varar enno og fekk si nying dette året.

 

At Danmark miste Noreg til Sverige var sjølsagt politikk blant dei store, kven som var ven/uven med kven.Her var det England og Russland som rådde grunnen. Karl Johan i Sverige ville heller ha Noreg enn Finland, slik vart det og Russland var nøgd med å ha Finnland. Men det vise var at midt i all storpolitikken hadde Noreg stabla på beina ein flokk menn som skreiv Grunnlova så den var fiks ferdig til eigarbytet. Karl Johan var ikkje blid, men lova å vera grei.  

 

I 1905 kom endeleg sjølstendet, men det var og storpolitikk. Mange norske politikarar var eigentleg republikanarar (som t d statsminister Christian Michelsen). Men dei måtte tolma seg. England gjekk inn for norsk sjølstende, men prisen var norsk lojalitet gjennom giftarmål mellom norsk konge og den engelske prisessa Maud. Så kongemakt måtte det bli i denne omgang.

 

Frank Aarebrot kan mykje om politikk og politisk soge, og krydrar forteljinga med slikt som ikkje står i skulebøkene - kvar han no tek det frå.  Ein triveleg sogetime med ein populær professor.

 

MEDLEMSMØTET I SEPTEMBER

Mandag den 8. september var det historietime om Espeland Fangeleir - minner frå krigsår til fredstid. Erling Mjelde og Tor Iversen frå Stiftelsen Espeland Fangeleir og Venneforeningen fortalde og synte ljosbilete frå krigsåra og slik leiren er i dag.

 Tema for dagen var ei lokalsoge om vanskelege tider som nokon hugsar godt. Men slike lokalsoger fanns over heile landet, det var over 400 fangeleirar i Noreg under krigen.

 

Og Erling Mjelde fortel:

 

Espeland Fangeleir var bygd i 1942 og skulle ta imot fangar overført frå Ulven og Bergen Kretsfengsel. Det måtte byggjast veg til den aude plassen i Moldelia. Serbiske krigsfangar bygde vegen. Brakkene vart bygde av prefabrikerte delar som kom til Garnes med båt og vart frakta vidare på jernbanevogner til Espeland. Ca 80% av bygningane i leiren er bevarte slik dei opprinneleg var. Kvinnene var samla i eigne brakker, mange sat der som gislar for mannlege slektningar. På Espeland sat det fangar fram til 1952. I åra 1942 - 1945 var det tyskarane som brukte leiren til sine fanger. I denne perioden var 2 200 fangar innom leiren - norske og frå andre tyskokkuperte land. Fangane var ofte i strenge forhør og torturen gjekk føre seg i Gestapohuset i Veiten.

 

Etter krigen vart alt snudd om. Fram til 1951 sat tyske offiserar og nordmenn dømde for landssvik internert på Espeland. Til saman var dei dømde til 1000 års fengsel. Men soninga tok snart slutt, den norske staten ville ikkje fø på dei lenger.

 

 Tre slike vakttårn skulle kontrollera leiren. Og leiren var sjølsagt sikra med gjerde og piggtråd. Likevel klarte ein gjeng med nazistar å røma frå leiren i 1947. Dei tok seg over havet i Sør-Amerika i ein liten båt med namnet "Solbris", den var i tidlegare tider lystbåten til statminister Christian Michelsen. Frå 1952 til 1990 vart leiren brukt av sivilforsvaret til opplæring og lagerdrift. I åra etter fram til 2012 var det stille og roleg, ikkje drift sv noko slag i leiren.

 

Stiftelsen Espeland Fangeleir vart etablert for å sikra historiske verdiar og vidare bruk til museum og kunnskapsformidling til komande slekter. Fangeleirens Venner gjer ein stor innsats for vedlikehald og drift. Kvart år den 8. mai er det markering med talar frå den gamle jernbanestasjonen på Espeland og fredsmarsj til Fangeleiren. Alle er velkomne til å vitja Espeland Fangeleir sundagar kl 1200 - 1500 fram til november. Dugnadsgjengen treng friviljuge som vil ta eit tak, det er berre å melda seg.

 

Takk til eldsjelene Erling Mjelde og Tor Iversen for forteljinga om Espeland Fangeleir, ei lokal krigssoge som den unge etterslekta får kunnskap om gjennom dette arbeidet. 

 

 

 

 

 

 

 

HØSTTUR TIL JERSEY

Lørdag den 30. august satte 47 reiseglade postpensjonister seg på flyet til England. Målet var Jersey hvor vi var framme lørdag kveld. Etter en sen middag på hotellet var det bare å få seg en god natts søvn slik at vi var klare til neste dags utflukt.

 Neste dag opprant med flott sol og fin temperatur. Dette fine været holdt seg hele uken, det ble bare varmere for hver dag. Den første dagen gikk turen bl a til Gorey hvor vi i klart vær kan se over til Frankrike. Vi kjørte også gjennom noen av de stedene der TV serien Bergerac ble spilt inn. Foruten reiseleder Berit hadde vi med oss en norsk guide, Tove. Hun har bodd på Jersey i 44 år og hadde en utrolig lokalkunnskap som hun villig delte med oss.

 

Neste dag var fridag hvor vi kunne gjøre det vi ville: shoppe, gå turer alt ettersom. Hotellet hadde også et flott badeanlegg som mange benyttet seg av i det fine været.

 

De to neste dagene var avsatt til sightseeing halve dagen. Tirsdag reiste vi til et spesielt sted - til German Underground Hospital. I perioden 1942 - 1945 bygget nazistene er underjordisk hopital som står der den dag i dag fullt utrustet slik det gjorde i 1945. Det ble aldri tatt i bruk siden det ble ferdig i krigens siste fase. Flere av deltakerne gav uttrykk for at dette gjorde sterkt inntrykk.

 

Torsdag var til egen disposisjon. Mange av oss benyttet dagen til å reise ut til borgen St Elisabeth som ligger rett utenfor havnen St Helier For å komme dit måtte vi reise med amfibiebil - en ny opplevelse for mange. Fredag var siste dagen på Jersey. Da tok vi turen over til St Malo i Frankrike. St Malo er en koselig by hvor vi hadde noen timer med bl a vandring på bymuren.

 

Så var det lørdag og en uke med hyggelig samvær og god stemning var over. Det var på tide å ta farvel med Jersey. En stor takk til Berit og Tove (og værgudene) som gjorde turen til en flott opplevelse.

 

Tekst: Eli Ludvigsen

 

 

 

VEL MØTT TIL HØSTSESONGEN 2014 !

Postpensjonistene i Bergen har vært gjennom en fin sommer og er klare for høstens aktiviteter. Vi møtes første mandag hver måned fremover i Grand Cafe og Selskapslokaler kl 1200 - 1500. For en liten penge - kr 100,- - blir det foredrag/kåseri/underholdning og sosialt samvær med kaffe, snitter og utlodning av gavekort m.m. Følgende program er satt opp:

Mandag den 8.september er det kåseri v/Erling Mjelde om Espeland Fangeleir - minner fra krigsår til fredstid.

Mandag den 6. oktober er det foredrag v/professor Frank Aarebrot om *Grunnloven fra 17. mai og 4. november 1814, starten på prosessen for Norge som egen stat og demokrati."

Mandag den 3. november er det musikalsk underholdning v/"Sløkkisene" og Jan YtreArne.

Tirsdag den 25. november er det Julemøte, egen innbydelse sendes ut for påmelding.

Vel møtt til hyggelige samvær.